«Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! For sannelig sier Jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier.» ( Mark.11:22-23)

Jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre. Denne situasjonen er jo bare helt håpløs. …

Det finnes tider da du kanskje trenger å snakke ut om det som tynger deg. Men det finnes også tider da du må tale i tro til problemene.

Mange liker å snakke ofte om sine problemer, i stedet for å snakke til problemene. Å bare snakke om dine problemer, fører som regel til at du synker dypere ned i vantro, tvil og problemene oppleves enda større.

Fjellene blir bare forstørret jo mer du snakker om dem. Å bekjenne tvil, vantro og mislykkethet produserer og formerer enda mer tvil og vantro.

Tal til fjellet.

Det er kanskje en ny tanke for deg å snakke høyt til problemene. Vi er mest vant til at vi skal be om at problemene må bli borte. Men Jesus sier at vi skal tale til fjellet og fjellet representerer jo et hvert problem og en hver umulighet i livet ditt. Du kan forandre omstendighetene ved å snakke til dem.

Guds Ord sier at den type tro er å nevne det, som ikke finnes, som om det finnes.( Rom.4:17)

Både Gud og Abraham, som er vår trosfar, gjorde det. Det er viktig å se at det å nevne det, som ikke finnes, som om det finnes er noe helt annet enn å nevne ting, som finnes, som om det ikke finnes.

Når jeg proklamerer at jeg er legt ved Jesu sår, så fornekter jeg ikke eksistensen av mine fysiske problemer, jeg later ikke som om de ikke er der. Men i stedet taler jeg til sykdommen og kommanderer den til å forsvinne og kaller på legedom istedet for sykdom. Jeg bekjenner at min kropp er legt ved Jesu sår.