FRA HIPPIELIV TIL DISIPPELLIV!

Vekkelser og kriser. Forkynner og reisesekretær i Evangeliesenteret, Asbjørn Skjortnes (59), har opplevd begge deler. Derfor brenner han for å hjelpe utslåtte mennesker på bena igjen.

Av: Marit Joys Wigart.

Langt hår, slengbukser og platåsko. Rolling Stones, Led Zeppelin og Pink Floyd. Opprørsk som resten av hippiebevegelsen. På 70-tallet var dette Asbjørn i et nøtteskall.

– Jeg er fortsatt fan av Rolling Stones, da, sier Asbjørn og ler.

Hvis det verdenskjente rocke-bandet finner det for godt å holde konsert i Norge, er nemlig Asbjørn på pletten. Han har forresten fremdeles rufsete hår og skinnjakke, så litt av rockeren ser vi i ham enda. Men foruten det er hippie- og rock´n´roll-tiden for lengst et tilbakelagt kapittel.

Vil nå rusavhengige

Vi treffer Asbjørn på det nye kontoret hans i Moss, på Evangeliesenterets hovedkontor. Utenfor strømmer høstregnet i strie strømmer nedover Klostergata. I ni år har Asbjørn jobbet i Evangeliesenteret. Fartstiden hans i rusomsorg er enda lenger. Han har jobbet både i Kimerud stiftelse og P22 før han begynte i Evangeliesenteret.

I tillegg har han reist som misjonær, både i India og en rekke land både i Øst- og Vest-Europa. I løpet av årene har han sett tusenvis av mennesker frelst og helbredet.

– Jeg kommer nok alltid til å vende tilbake til misjonsmarken, med jevne mellomrom, men nå er hjertet mitt i Evangeliesenteret og jeg brenner for å se rusavhengige forvandlet av evangeliet, sier Asbjørn.

Drømmen hans er å se at de blir kjent med Jesus og at de får et gjenopprettet liv, både på innsiden og utsiden.

– Og fordi jeg selv har opplevd vanskelige ting i mitt liv, brenner jeg for å se at de får livsgleden og verdigheten tilbake, og at de får leve ut den drømmen jeg tror ethvert menneske bærer på, enten den handler om å fullføre skole og utdanning, stifte familie, eller komme tilbake i arbeidsliv.

Gjorde opprør

Asbjørn svinger litt, fra side til side, på den svarte kontorstolen, en hånd på hvert armlene. Han forteller at han bestandig har trodd på Jesus. Han vokste opp i et kristent hjem i Langevåg, utenfor Ålesund. Mor var pinsevenn og far hadde røttene sine i indremisjonen, som var strengt og pietistisk. Det var dette strenge og loviske, der det meste ble betraktet som synd, som fikk Asbjørn til å gjøre opprør i tenårene.

– Jeg lot håret vokse og nektet å gå i annet enn dongribukse og dongrijakke. Jeg ble fan av blant annet Rolling Stones, Pink Floyd, Led Zeppelin og Deep Purple, og reiste mye rundt i Europa, forteller han.

Etter en stund i hippiemiljøet var Asbjørn lei og motivert for forandring. Samtidig hadde Jesusvekkelsen spredd seg til Norge og mange hippier kom nå til tro på Jesus. Det var på dette tidspunktet at Asbjørn havnet på en ungdomsleir i Hurdal i 1976.
– Det var Leif Holstad som talte den kvelden. Han var nyfrelst og delte vitnesbyrdet sitt. Det grep hjertet mitt og jeg bestemte meg for å ta i mot Jesus. Jeg ble badet i Guds kjærlighet, fikk en dyp fred inni meg og en følelse av at nå hadde jeg kommet hjem.

Feiret frelsen

Asbjørn var snar til å fortelle vennene sine om Jesus og arrangerte dessuten en stor fest, der han feiret frelsen med brask og bram.

– Da hørte jeg Guds stemme for første gang. Han sa at jeg var ferdig med dette livet, med fest og alkohol, og at Han hadde noe mye bedre for meg.

Asbjørn ler og forteller at det snart ble en sjargong i vennegjengen hans, at hvis Asbjørn ikke fikk lov av Sjefen (Jesus), var det ingen vits å prøve å overtale ham til noe.
Etter en tid begynte han i Håpet pinsemenighet på Eidsvoll og i 1978 begynte han på Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt i Sarons Dal. Etter tre måneder på bibelskolen, inntraff to tragedier i familien hans.
– Fetteren min, som sto meg veldig nær, døde i en overdose, og mamma fikk hjerneblødning og havnet i rullestol, sier Asbjørn.
Han skyter inn at hun senere ble mirakuløst helbredet på et møte i pinsemenigheten Salem i Langevåg, men den gangen ulykken inntraff gjorde det han veldig forvirret og opprørsk mot Gud.
– Jeg tenkte at her var jeg på bibelskole for å bli mer kjent med Gud, og så tok Han ikke vare på familien min.
Asbjørn var knust og ropte til Gud.

Gud svarte
Måten Gud svarte på kommer han aldri til å glemme.
– Han badet meg i sin kjærlighet og talte til meg så klart som en menneskestemme. Han åpenbarte tre vers for meg: At Gud er kjærlighet (Johannes 4,8), at all god og fullkommen gave er ovenfra og kommer fra lysenes Far (Jakob 1,17) og at tyven kommer for å stjele, drepe og ødelegge, men Jesus kom for at vi skulle ha liv i overflod (Johannes 10,10).
Asbjørn forsto at kjærligheten aldri vil noen noe vondt. At synd og sykdom ikke kommer fra Gud, men var en del av syndefallet.
– Og Han viste meg at Jesus kom for å gjenopprette vår relasjon til Gud, at Han tok på seg vår staff for at vi skulle bli tilgitt, få fred med Gud og evig liv.
Til slutt viste Han meg at jeg kom til å se rusavhengige bli frelst og satt fri, forteller Asbjørn.
Hendelsen snudde alt, Asbjørn fikk fred og da bibelskolen var over reiste han ut som evangelist.
– Det var en fantastisk læretid, hvor jeg fikk reise mye sammen med Kjell Halltorp og fikk oppleve flere vekkelser.

Sto i et veikryss
Midt i alt det gode som skjedde, inntraff en uventet krise i livet til Asbjørn og for en tid ble livet veldig vanskelig. Det var tidlig på 90-tallet.
– Jeg pleier å si at jeg har ikke bare har vært i bunnen av bøtta, men jeg har vært under bøtta med bøtta på hodet. Jeg ble bitter og lei meg og levde et utsvevende liv som jeg overhodet ikke stolt av, sier Asbjørn.
Da han til slutt endte opp på Tenerife og var på nippet til å starte opp sin egen nattklubb, møtte Gud han på stranden.

– Han viste meg at jeg sto i et veikryss og at hvis jeg fortsatte å gå på den destruktive veien jeg befant meg på, og gjennomførte nattklubb-planene mine, gikk jeg fullstendig ut av Guds plan med livet mitt, og da var jeg ferdig. Jeg begynte å gråte og sank ned på kne. Jeg sa til Gud: «Jeg skjønner ikke dette og vet ikke hva Du vil videre med livet mitt».

Ble hanket inn
Asbjørn reiste hjem til Norge og dro på et møte på Oslo Kristne Senter, der Åge Åleskjær forkynte. Straks Åge så Asbjørn sitte på bakerste benk, sa han i mikrofonen: «Skjortnes, jeg ser du er på møte, og jeg har en hilsen til deg: Gud angrer ikke sitt kall og sine nådegaver, så på slutten av dette møtet vil jeg at du skal komme fram til meg og så skal vi be for syke sammen.»

– Jeg syntes det var helt sprøtt. Jeg følte meg jo absolutt ikke forberedt på å be for syke, men da møtet var over gikk jeg likevel fram, sier Asbjørn.

Sammen begynte han og Åge å be for syke og – akkurat som før – begynte Guds kraft å røre ved mennesker og flere ble helbredet.

– Da skjønte jeg hvor stor Guds nåde og kjærlighet virkelig er, sier Asbjørn, som etterpå dumpet ned i en stol, overveldet av Guds godhet og fullstendig klar over at han ikke fortjente det som nå skjedde.
– Åge kom bort og inviterte meg på en kopp kaffe. Vi ble enige om at jeg skulle gå i menigheten og etter hvert få ansvaret for å undervise om tro og helbredelse, og betjene syke mennesker. Jeg kan ikke få takket Åge nok for at han hentet meg inn igjen i den perioden der, sier Asbjørn.

Etter det begynte Gud gradvis å bygge opp igjen Asbjørns liv og tjeneste. Etter noen år var Asbjørn tilbake både i undervisning, forkynnelse og misjon. I fire år sto han og kona, Gunlaug, også som pastorpar i Fredrikstad.

Evangeliesenteret
For ni år siden begynte Asbjørn i Evangeliesenteret, som har fått stor plass i hjertet hans. Han har jobbet både som miljøarbeider, avdelingsleder, i samtale-team og som ansvarlig for undervisning. Syvende august i fjor begynte han som reisesekretær på hovedkontoret i Moss.

– Det betyr at jeg nå reiser mer i sentersammenheng og forkynner, holder møter både på hjemmebane og ute, følger opp ES-kontakter og er til hjelp og støtte der det trengs på de ulike sentrene, sier han.
Det som holder brannen hans levende, forteller ham, er å leve med et mål og en visjon for livet.

– Bibelen forteller oss at uten drømmer og visjoner blir folket tøylesløst. Det gjelder både familieliv, jobb, tjeneste, ja alle områder av livet. Når jeg lever med en drøm og en visjon for livet mitt, holder det ilden brennende og gjør at jeg hele tiden strekker meg videre mot det Gud har for meg, avslutter Asbjørn.